Inga Skåran

Helt siden 2003 og fram til 2008 kjøpte jeg jevnlig tegneseriebladet Nemi. Foruten om Nemistripene inneholdt bladet interessante og intelligente biserier fra USA som ikke selges i Norge. Iskalde Grøss, Carol Lay og Lenore var favorittene, fram til de ble tatt bort! Så da bladet i tillegg begynte å bestå av “tilbakeblikk” fra oppstarten + nye, dårlige biserier så sluttet jeg å kjøpe det. Men her forleden så lånte jeg en stabel av nyere utgaver av Ingonn, da først og fremst for å lese den heftige humorserien Bizarro, men også de Nemistripene som ikke er tilbakeblikk. I et av disse bladene fant jeg en fire siders stumserie som var rett og slett rørende. Den var ikke å finne på nettet, så jeg tok rett og slett bilder av den, for den MÅ settes i lyset:

Jeg har forøvrig ikke klart å knekke nøtten med å få fjernet at den stygge datoen blir med på bildene, til tross for gjentatt gransking på kamerainnstillingene. Kloke hoder må gjerne synge ut!